Hva skjedde med de snudde bakrutene?

Mercury Monterey Breezeway_5

Breezeway-vinduet var et distinkt trekk på flere staute amerikanere, deriblant 60-tallets Mercury Monterey. Foto: Faksimile, Mercury-reklame

Noen av de mest enestående og oppsiktsvekkende bildesignene i historien har hatt snudd bakrute. I moderne tid har produsentene dessverre feiget ut og holdt seg til traustere løsninger. Her ser vi nærmere på bilene som viste oss at i bakvendtland, der kan alt gå an!

Det er bare en knapp håndfull bilmodeller gjennom historien som har overlevd konseptstadiet og kjørt ut av fabrikken med snudd bakrute. Disse har blitt kjent for ettertiden som designmessige trendsettere; individualistiske lyspunkter i en ellers svært så konform og tradisjonell bilbransje. Den mest kjente av dem alle, er den britiske folkefavoritten som også solgte godt her i Norge på begynnelsen av 60-tallet.

Ford Anglia 105E

Ford Anglia_Reklame_5

Se, den flyr! Og det mange tiår før J.K. Rowling i det hele tatt tenkte på Harry Potter… Foto: Faksimile, Ford-reklame

Med over 10 000 solgte eksemplarer her til lands er dette bilen som gjorde fenomenet «snudd bakrute» kjent for Ola Nordmann. Ganske raskt ble vi klar over hvilke fordeler som fulgte med dette visuelt artige trekket: Den vinklede bakruta hindret at vinduet ble tilsmusset under kjøring, samt at snø aldri samlet seg og hindret sikten, slik en opplever på tradisjonelle bakruter. I en tid der varmetråder i bakruten var komplett science fiction, var dette en kjærkommen fordel gjennom vinterhalvåret.

Ford Anglia_1

Foto: Pressebilde, Ford


Citroën Ami

Citroen Ami_1

De ser svært skeptiske ut, disse to franske fruene. Her er det ingenting å frykte! Ami er verdens koseligste bil. Foto: Pressebilde, Citroën

Denne fantastiske kultklassikeren har så mange kule designtrekk at det nesten er vanskelig å velge hva som er tøffest. Også her utgjør den snudde bakruten mye av særpreget, noe som framheves av takplaten som nesten fortsetter ut i luften over bakluka. Det ser nesten ut som bilen er i ferd med å kjøre fra sitt eget tak… Ikke alle ble helt bekvem med prislappen, dessverre – dette var jo tross alt bare en Citroën 2CV med nytt skall, med ganske mange tusenlapper lagt til på bunnlinjen. Rundt 700 stykker ble solgt i Norge mellom 1961 og 1978, de fleste i stasjonsvognutgave med «normal» bakrute.

Citroen Ami_2

«Får ikke jeg kos, da?» Den ser litt skuffet ut der den står, lille Ami… Foto: Pressebilde, Citroën


Ford Consul 315

Ford 315_1

Her slår Ford et slag for likestillingen! «Klart damer kan vaske bil. Sett i gang!» Foto: Faksimile, Ford-reklame

I kjølvannet av suksessen med Anglia, valgte britiske Ford å prøve et lignende vågalt design på en litt større modell i 1961. Denne het Consul Classic, eller Consul 315 på eksportmarkedene. Med lignende snudd bakrute og flere andre oppsiktsvekkende detaljer lå alt til rette for at denne også skulle bli en innertier. Men slik ble det ikke: Salget tok aldri av og modellen ble erstattet av Corsair allerede i 1963 (en bil som heller aldri fikk helt den store oppslutningen). Noen få hundre eksemplarer kom likevel til Norge og en håndfull av disse finnes på veiene i dag.

Ford 315_2

Foto: Pressebilde, Ford


Reliant Regal 3/25

Reliant Regal_3

Foto: Pressebilde, Reliant

Trehjuling-spesialisten Reliant var ikke snauere enn at de også prøvde seg med et Anglia-inspirert design på begynnelsen av sekstitallet. Modellen Regal hadde vært på markedet siden 1953, men fikk en fullstendig makeover før 1962-sesongen. Ny toppventilert motor, nytt stålchassis, og ikke minst et helt nytt design med snudd bakrute. Denne modellen var tilgjengelig gjennom hele 60-tallet og ble ikke erstattet av etterfølgeren Robin før i 1973.

Reliant Regal_1

Foto: Pressebilde, Reliant


Breezeway-modellene

Mercury Monterey Breezeway_1

Foto: Faksimile, Mercury-reklame, 1963

Amerikanerne var svært tidlig ute med snudd bakrute, selv om det i noen tilfeller er litt juks ute og går. Den første USA-bilen med et designtrekk som minner om de kommende Anglia og Ami 6, var Mercury Turnpike Cruiser. Her var takstolpene vendt mot kjøreretningen, men selve bakruten var aldri «snudd». Den vinklet fortsatt samme vei som på andre biler. Det som derimot gjør den veldig kul, er det faktum at den var elektrisk og kunne senkes for optimal ventilasjon i kupeen.

Mercury Turnpike Cruiser_3

Foto: Faksimile, Mercury-reklame, 1957

Den neste amerikaneren i rekken med Breezeway-vindu, var Lincoln Continental Mark III. Nå begynte bakruten å helle i riktig retning, og da Mercury Monterey ble tilgjengelig med Breezeway-løsningen i 1961, sto den i en pen vinkel – akkurat som på samtidige Anglia og Ami 6.

Lincoln Continental Breezeway_2

Foto: Faksimile, Lincoln-reklame

Mercury Monterey Breezeway_2

Foto: Pressebilde, Mercury


Spesialmodeller med snudd bakrute

Minnow GT_1

En såkalt Minnow GT, spesiallaget av M.P.G. & H. Engineering i Surrey, England. Bilen var basert på en Mini pickup og ble ingen videre suksess. Foto: Racemini.net

Modellene jeg har presentert over var stort sett de eneste produksjonsmodellene som fikk denne løsningen. Men opp gjennom tidene har vi sett et utall kjøretøy, både på konseptnivå og som enkeltstående spesialmodeller, samt en rekke racerbiler, med snudd bakrute. Vi avslutter artikkelen med et lite utvalg av disse…

Rolls Royce Silver Wraith Vignale_1

Vignale lagde bare ett eksemplar av sin Rolls-Royce Silver Wraith med snudd bakrute. Foto: Bonhams

Heuliez GT 1000_1

På sekstitallet ble det laget noen ganske funky busser, blant annet denne franske kreasjonen basert på en Saviem S45 med linjer fra karosserimakeren Heuliez. Sistnevnte kalte doningen «1000 GT» og den ble produsert hele to eksemplarer. Foto: Heuliez

Chevrolet Rondine Pininfarina_1

Denne deilige sportsbilen ble tegnet av Tom Tjaarda mens han jobbet for Pininfarina. Chevrolet Rondine ble den kalt og utgangspunktet var en Corvette C2 Sting Ray. To forskjellige taklinjer ble presentert, en tradisjonell coupéversjon og en med snudd bakrute. Foto: Pininfarina

One thought on “Hva skjedde med de snudde bakrutene?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s