Vær kritisk – kjør britisk!

Hillman Imp Reklame Norge_3

Lille Imp var faktisk ganske genial. Den hadde dessverre litt for mange avanserte løsninger, som pneumatisk gasspedal og automatisk choke. Manglende testing og underutvikling førte til at mange av disse ble endret til konvensjonelle løsninger etter hvert, uten at det gjorde noe for å bote på det dårlige ryktet. Foto: Faksimile, norsk Hillman-reklame

Hva gjør du hvis jobben din er å selge biler som bygges i et land der bilindustrien er på vei til å kollapse? Når kvalitetsproblemene tårner seg opp på alle kanter? Jo, du smører tykt på med alle slags salgstriks! Her er en samling med smått ambisiøse norske reklamer…

Vauxhall Victor Reklame_1

Mange drømte om en Victor på slutten av femtitallet. Vauxhall gikk klar av de verste kvalitetsproblemene, takket være økonomiske muskler fra moderselskapet GM. Men å påstå at bilen hadde hypermoderne utstyr, var vel kanskje å gå litt langt. Blinklys og luftedyser var vel ikke akkurat science fiction i 1957… Foto: Faksimile, norsk Vauxhall-reklame

Optimismen blant de norske representantene for britiske bilmerker var urokkelig, i alle fall hvis en skal tro på reklamene. Selv på 60- og 70-tallet, da kvalitetsproblemene tårnet seg opp og hele den britiske bilindustrien kollapset, insisterte de på at dette var fantastiske biler.

Morris Marina Reklame Norge_1

Morris Marina var en av flere modeller som på ingen måter ble kjent som en «solid konstruksjon». Den var riktignok ukomplisert, men dårlig rustbeskyttelse førte til at de fleste eksemplarene gikk i grava lenge før sine konkurrenter. Foto: Faksimile, norsk Leyland-reklame

Dessverre var virkeligheten en helt annen. Arbeidskraften sviktet totalt grunnet det økende fagforeningsengasjementet i Storbritannia. Mens gutta på gølvet streiket for å sikre seg bedre vilkår, stagnerte produksjonen. De få bilene som ble produsert, hadde store kvalitetsproblemer og kunne ganske enkelt ikke konkurrere med sine europeiske og ikke minst japanske rivaler.

Austin Allegro Reklame_1

«Allegro – et resultat av stadige forbedringer innen engelsk bilindustri». At den britiske industrien hadde forbedringspotensiale, er i alle fall Allegro et godt eksempel på. Som mange av sine merkebrødre var også denne modellen svært underutviklet da den ble lansert. I tillegg til en rekke designfeil (hvorav flere ble rettet ved MK2-utgaven) slet også Allegro med rustproblemer. Foto: Faksimile, norsk Leyland-reklame

Det er mange eksempler på gode biler som ble dårlige på grunn av tiden de ble født inn i. Hillman Imp og Morris Marina var begge svært gode ideer som falt sammen som korthus da de etter hvert så dagens lys. Imp-fiaskoen la hele Rootes-dynastiet brakk og førte til at det ble slukt av Chrysler, mens Morris Marina ble tvunget inn i produksjon på et altfor tidlig stadium, noe som gjorde at flere lovende tekniske nyvinninger ble sløyfet. Resultatet ble en svært gammeldags og traust bil som egentlig ingen andre enn britene selv ville ha.

Reklame Mini Norge_2

Lille Austin / Morris Mini var et særdeles gjennomført produkt, i motsetning til mange av sine merkebrødre. Sir Alec Issigonis traff spikeren på hodet nesten på alle punkter, bortsett fra når det kom til stålkvalitet og rustbeskyttelse. Ellers er det primært navnekaoset som plaget Mini mest. Den fikk i alt elleve navn gjennom sin produksjonstid..! Foto: Faksimile, norsk Austin-reklame

Vi har heldigvis sett mange flotte britiske biler opp gjennom tidene. Norske bilimportører av britiske merker hadde god grunn til å være stolte av sine tradisjoner, og spesielt Vauxhall greide seg svært godt selv i de harde syttiårene. I dag er det dessverre lite igjen av den britiske bilindustrien. De få merkene som ikke er kjøpt opp av tyske eller indiske selskaper, er knapt representert i Norge overhodet.

Hillman Imp Reklame Norge_1

Vi tåler en Imp-reklame til, siden bilen er så pen å se på. Til tross for kvalitetsproblemene ble det faktisk solgt mer enn 10 000 eksemplarer her i Norge, mye takket være den dyktige importøren Kolberg, Caspary & Co. Men en verdens-erobrer? Ikke akkurat. Foto: Faksimile, norsk Hillman-reklame

På den måten framstår kanskje disse «skjitbilene» fra seksti- og syttitallet som mer elskverdige i dag. Hvis du ser en Hillman Imp, en Austin Maxi, Allegro eller Marina på veien, er det bare å gi tommelen opp. Det er bilene som greide seg, tross all motgangen. Først fra de britiske fagforeningene, så fra janteloven, så fra rustproblemer og teknisk krøll.

Rule, Britannia!

Austin Maxi Reklame_1

Ikke var den solid og ikke var den pålitelig. Men praktisk, det var den så absolutt. Foto: Faksimile, norsk Leyland-reklame

2 kommentarer om “Vær kritisk – kjør britisk!

  1. Når man ser bildet av Austin Maxi, ser man at designet har holdt seg godt på 40 år. Moderne konsept med 5 dører, forhjulstrekk, 5-gir, – og 1750-motoren var jo ganske sprek. Likevel veldig britisk med dashboard i tre og delikate skaiseter, – men tung på rattet og litt mye vindsus. Men den største britiske miseren i nyere tid må vel være Princess ?

    Liker

    • Princess var bygget på samme teknikk som Maxi, med hydragas fjæring og tverrstillt motor/forhjulstrekk. Massevis av velur og vinyl, med andre og bedre (?) linjer samt en forlenget sekssylindret versjon av motoren tilgjengelig. Av hensyn til Maxi kom Princess ikke som hatchback. Også her lå gearkassen i bunnpanna til motoren og slurv med oljebytte ga overdreven slitasje på både motor og gear.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s