Enkel bokstav, dobbel bokstav, tidsriktige eller ikke? Det hersker mye forvirring rundt skilttyper på veteranbiler. Foto: Stein Inge Stølen

Det er mange regler som gjelder for hvilke typer skilter du kan sette på bilen din. Når det kommer til eldre kjøretøy, finnes det likevel noen unntak som gjør det lettere å finne både riktig type og riktig nummer til akkurat din bil. Her får du en komplett oversikt..!

Det er faktisk ganske kjekt å registrere en veteranbil hos Biltilsynet, så lenge en ikke tenker på køen… Foto: Stein Inge Stølen

Å registrere en bil, er vanligvis en kjedelig affære som involverer masse venting i kø hos ditt lokale biltilsyn. Men det finnes noen måter å sprite opp denne prosessen på, som også kan gi bilen et ekstra element av autentisitet. Jeg snakker så klart om tidsriktige skilter. Hvorfor sette på vegvesenets egne moderne skiltplater hvis det finnes penere alternativer?

Hvis du eier en veteranbil, finnes det flere forskjellige faktorer som bestemmer hvilke typer skilter du kan få på bilen din. Det første du må vite, er om bilen er førstegangsregistrert før eller etter datoen 1. april 1971. Dette var dagen da alle skilttypene i Norge ble endret. Tidligere hadde disse bestått av en bokstav fulgt av en tallserie (antall siffer varierte etter område), eller en tallserie med seks siffer delt inn i to og to tall for Oslo-biler fra 1958.

Etter 1. april fikk derimot alle biler to bokstaver og fem siffer, slik vi kjenner de i dag. Det eneste som har endret seg siden, er selve skiltet og skrifttypen som brukes på dette. Det opprinnelige metallskiltet forble riktignok uendret frem til 2002, da de beryktede «digitalskiltene» kom (disse hadde en font som maskiner ikke alltid greide å lese, og ble byttet ut allerede i 2006). Derfor kan vi grovt sett dele veteranbilskilter i to kategorier: De som gjelder for biler registrert før 1. april 1971, og de som gjelder for biler registrert etter denne datoen.

Den «gamle» skilttypen

Dette er skiltene som er enklest å forholde seg til for veteranbileiere. Her er reglene veldig enkle: Hvis du skal førstegangsregistrere en veteranbil i Norge (vanligvis ved bruktimport) og bilen er eldre enn 1971, kan du velge fritt hvilken bokstav og hvilke tall du ønsker å ha på skiltet, så lenge den ønskede kombinasjonen er tilgjengelig. En særdeles trivelig ordning som gjør at mange har «matching numbers» på skiltene sine, gjerne i korrelasjon med bilens årsmodell og type (en Ford Mustang fra 1969 med 351 Cleveland-motor har gjerne skiltnummeret F 69 351).

Et eksempel på skilttypen som var i bruk frem til 1971: Enkel bokstav fulgt av en sifferkombinasjon, vanligvis med fire eller fem sifre (men kan også ha færre og flere). H-bokstaven avslører at denne bilen ble registrert i Telemark. Foto: Stein Inge Stølen

Hvis bilen din derimot er solgt ny i Norge eller har vært registrert i landet før 1971, kan det derimot være både artig og historisk interessant å spore opp bilens opprinnelige skilter, hvis disse ikke allerede står på bilen. Mange byttet til den nye typen etter 1971 siden dette var «den nye moten» (folk sto i kø for å sikre seg disse doble bokstavskiltene i april det året…), noe som gjorde at mange av de gamle skiltene forsvant. Derfor er flesteparten av disse numrene tilgjengelig for bruk i dag.

La oss ta et konkret eksempel: I 2011 kjøpte jeg en 1968-modell Fiat 600D som hadde stått på en låve siden nittitallet. Den hadde hatt skiltnummer «FS 33406» siden 70-tallet, men siden den ble solgt ny i Norge, må den jo derfor ha hatt den gamle skilttypen de første årene. Bilen var avskiltet da jeg kjøpte den, og når skiltene etter hvert skulle på, hadde jeg altså valget: Nye eller gamle skilter?

En veteranbil som ble nyregistrert før 1971: Her er det mange muligheter! Foto: Stein Inge Stølen

Spor opp historikken!

Jeg valgte de gamle. Men hvilket nummer skulle jeg bruke? Her kommer historiebiten inn. Biltilsynets arkiver ble digitalisert på åttitallet en gang, alt før denne tiden er altså ikke søkbart via datasystemene. Det betyr likevel ikke at dataene ikke finnes: Mesteparten befinner seg i fysiske arkiver rundt omkring i landet. Det er bare å ta en telefon til Statens Vegvesen, så er de stort sett alltid behjelpelig med å finne historikken. I mitt tilfelle ble papirene funnet i et arkiv på Arendal Trafikkstasjon etter noen dager. Disse ble scannet og oversendt på epost.

Slik så det opprinnelige vognkortet til Fiaten ut. (Personlige opplysninger er sladdet.) Foto: Scannet dokument, Statens Vegvesen

Her kan jeg lese at bilen ble solgt ny til en yrkessjåfør på Løten i 1968, og at det opprinnelige skiltnummeret var D 83912. En kjapp sjekk hos Biltilsynet avslører at dette nummeret fortsatt er tilgjengelig. Derfor blir det en enkel avgjørelse: Bilen skal få sitt gamle skiltnummer..!

Etter nesten førti år har bilen endelig fått sine opprinnelige skilter. Foto: Stein Inge Stølen

Den «nye» skilttypen

Når det gjelder skilter for biler som er førstegangsregistrert etter 1. april 1971, er reglene mye strengere. Her må du stort sett ta det du får av bokstaver og nummer, men også her finnes det unntak: Først av alt er det greit å vite at du faktisk kan få akkurat de bokstavene du ønsker (så lenge disse har vært brukt et eller annet sted i Norge tidligere). Du trenger for eksempel ikke sette DP-skilter på bilen hvis du ikke ønsker det. Hvis du er tidlig ute og bestiller skiltene hos Biltilsynet på forhånd, vil de skaffe nøyaktig de skiltene du vil ha, helt vederlagsfritt. For en fullstendig oversikt over bokstavene i Norge, kan du lese denne Wikipedia-artikkelen, eller se oversikten nederst i saken.

Denne Ladaen fra tidlig 70-tall ble faktisk registrert i Norge først i 2014, men fikk likevel «tidsriktige» skilter. Foto: Stein Inge Stølen

Men det finnes enda et smutthull: Hvis bilen din er fra tidlig 70-tall (1971-1975) og du ønsker en mer tidsriktig bokstavkombinasjon enn dagens bokstaver, er dette mulig hvis du registrerer bilen på Risløkka Trafikkstasjon i Oslo. De har nemlig en rekke DA-nummer tilgjengelig, en serie som ble satt av til anleggskjøretøy på gamle Fornebu flyplass. Siden denne ikke lenger eksisterer, er det mer eller mindre fritt fram, så lenge du vet hva du skal spørre etter.

Under kan du se den komplette oversikten over enkle og doble bokstavskilter i Norge, sakset fra Wikipedia.

Enkle bokstaver (før 1. april 1971):

Doble bokstaver (etter 1. april 1971):