Hva er egentlig forskjellen på en totakter og en firetakter?

Firetakts motor_1

Firetaktssyklusen: Slik fungerer det i praksis.

På begynnelsen av sekstitallet var det nesten like vanlig å kjøre biler med totaktsmotor som med firetakter. For de av oss som ikke var født på den tiden og som mangler forståelsen for hva dette egentlig betyr i praksis, får du her en liten innføring i forskjellene mellom to og fire takter…

DKW Junior_2

DKW Junior var en av flere storselgere i Norge med totaktsmotor. Foto: Faksimile, DKW-reklame

Som den musikkinteresserte fyren jeg er, trodde jeg tidlig at dette var noe en kunne ta på øret. Det stemmer for såvidt, men ikke på den måten jeg innbilte meg: Taktene det henvises til, er mer en beskrivelse av den mekaniske prosessen inni motoren, og har ikke noe med taktene i selve lyden å gjøre. Da må du i tilfelle være i stand til å skille hver detonasjon i sylinderne fra hverandre, noe som er godt gjort siden vi vanligvis snakker om mellom 15 og 30 per sekund…

Kort fortalt foregår forbrenningssyklusen i en firetaktsmotor slik:


1. Luft blir sugd inn i forbrenningskammeret gjennom inntaksventilen og blandes med drivstoff.

2. Stempelet presses opp i kammeret og komprimerer luft/drivstoff-blandingen, som antennes ved hjelp av gnisten fra en tennplugg.

3. Eksplosjonen skaper et trykk som presser stempelet ned, som igjen roterer veivakselen og setter drivlinjen i bevegelse.

4. Stempelet tar en ny tur opp i kammeret, men denne gangen for å presse eksos ut av en åpnet ventil.

Disse punktene utgjør de fire taktene i en firetaktsmotor. «Suck, squeeze, bang, blow». Veivakselen roterer to ganger for hver antennelse, noe som betyr at det skjer 1000 detoneringer i minuttet når turtelleren viser 2000 omdreininger (hvis veteranbilen din har turteller, riktignok).

Totaktmotor Wikimedia_1

En av flere tidlige totaktsmotorer. Denne ble patentert av Frederick Lamplough i 1910. Foto: Wikimedia Commons

Mens forbrenningssyklusen i en totaktsmotor foregår slik:


1. Den komprimerte luft/drivstoff-blandingen blir antent av en tennplugg, akkurat som i en firetakters motor.

2. Eksplosjonen skaper et trykk som presser stempelet ned, som igjen roterer veivakselen. Men her skjer eksosventileringen og inntak av ny luft samtidig som stempelet tar turen ned i kammeret. Både innsugs- og eksosventilen er altså åpen samtidig.

Slik blir behovet for en ekstra veivakselrunde per detonasjon unødvendig og motoren foretar samme forbrenningsprosess på halve antallet omdreininger. Altså, når turtelleren på en totaktsmotorisert bil viser 1000 omdreininger per minutt, betyr det at det også skjer 1000 detonasjoner på samme tid. I tillegg elimineres bruken av oljesump fordi oljen blandes direkte i bensinen.

Troll

Den berømte Troll-bilen brukte en totaktsmotor produsert av tyske Gutbrod. Foto: Bjarne Lia

Hva er fordelene og ulempene?

Det finnes gode og dårlige sider ved begge to.En totaktsmotor er generelt enklere, med færre bevegelige deler, mindre plassbehov og høyere vekt/effekt-forhold. Samtidig har den høyere forbruk og utslipp og tåler vanligvis ikke samme påkjenning over lengre tid som en firetakter.

Samtidig er en firetaktsmotor større og tyngre, og derav mindre effektiv. Likevel er det denne løsningen som er mest populær i dag fordi den er mest støysvak, har lavest forbruk og er stabil selv under høy belastning over lengre perioder. På 50- og 60-tallet var totakterne elsket for sine enkle konstruksjoner og lavere pris, samtidig som de ble hatet for den karakteristiske blå røykskyen som olje/eksos-blandingen medfører, med lukt som «bonus». Firetakteren vant derfor til slutt kampen om kundene (og nærmiljøet); i dag er det ingen nye personbiler på det norske markedet med totaktsmotor.

Og ja, forresten – angående lyden: Totaktere har ofte en høyere, skarpere gange, mens firetaktere trives best på lavere turtall. Så det går faktisk an å skille de på gehør. Bare ikke ved å telle takter…

Under kan du se noen av de vanligste totaktsmotoriserte modellene som har blitt solgt i Norge.

DKW F89 Meisterklasse 2

DKW F89, tvillingen IFA F9 og DKW 3=6 var svært vanlige biler i Norge. Foto: Faksimile, DKW-reklame

DKW Reklame_6

DKW Junior ble markedsført med sin «kraftvoller Zweitakter». Foto: Faksimile, DKW-brosjyre

Wartburg 311_2

Wartburg 311, etterfølgeren av IFA F9, var godt representert her til lands. Foto: Faksimile, Wartburg-brosjyre

Saab 92 Totakt_1

Saab hadde i alt tre generasjoner totaktere. Først 92… Foto: Pressebilde, Saab

Saab 93_totakt

Så etterfølgeren 93… Foto: Pressebilde, Saab

Saab 96_totakt

…og til slutt 96. Først med kort nese, så på midten av 60-tallet med lang nese. Foto: Pressebilde, Saab

Trabant_1

Trabant ble aldri en storselger, men var representert på det norske markedet i mange år. Foto: Faksimile, Trabant-brosjyre

DKW F102

En av de aller siste totakterne på det norske markedet var elegante DKW F102. Da Audi dukket opp på markedet like etter, var dette bare en F102 med firetaktsmotor i stedet for totakteren. Foto: Pressebilde, DKW

En kommentar om “Hva er egentlig forskjellen på en totakter og en firetakter?

  1. Koser meg storveis med mange flotte bilder og pressebilder av disse bilen. Totakter var en enkel og liketil motor. Hadde en slik hvit Saab 62 mod. totakter, kjøpte den på min 18 års dag i 1969:) Husker spesielt en anledning vi var i Sirdal. Fikk ikke tak i totaktsbensin, og tok det på gefylen. Hard lyd, men greit å dra inn frihjulet nedover-bakker.
    Ga 8000 spenn for den da. Den var nesten som ny. Dessverre havnet jeg i en steingard mellom Bryne og Klepp.
    Det viste seg at i den bilen var det skikkelig stål, også framskjermene. Motoren måtte og ha en overhaling. Det var slikt vi gjorde før i tida selv. Men jeg satte svinghjulet feil vei, så når jeg satte den i revers så gikk bilen fremover:)
    Jaja, mange gode minner fra en svunnen tid.
    DKW junior synes jeg hadde et fint karosseri med fine detaljer. Wartburg også, men siden «Karlsson på taket» kjørte Saab, måtte det jo bli en Saab på meg også:)

    Ha en fin søndag
    Arild

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s