Takket være drosjestanden fikk Norge tidlig et godt forhold til bilene med stjerne i grillen. Den vanligste modellen på 50- og 60-tallet var W120, den såkalte Ponton-Mersja. Nå har du muligheten til å sikre deg et sjeldent pent oppussingsobjekt til en særdeles fornuftig pris.

I dag er forholdet mellom bilmerket Mercedes og yrket drosjesjåfør sementert for all ettertid. Gjennom mer enn fire tiår har drosjestanden sverget til denne pålitelige, stilige og komfortable arbeidshesten. Men det begynte ikke med E-Klasse. Norges drosjesjåfører, og da tenker jeg spesielt på de i hovedstaden, omfavnet Mercedesen allerede på 50-tallet.

I 1953 kom nemlig en helt ny modell som skulle utgjøre mesteparten av merkets bilsalg de neste ti årene; W120. Disse ble utstyrt med 1,8- og 1,9-liters firesylindret motor og fikk benevnelse deretter: Mercedes 180 og 190 (sistnevnte med karosserikode W121).

Det som sannsynligvis sikret populariteten blant norske drosjesjåfører, var at bilen kunne leveres med dieselmotor. Ikke verdens raskeste maskin akkurat, men svært økonomisk i drift (i alle fall sett opp mot datidens snittforbruk). I en tid der drosjestanden besto av digre amerikanere og sideventilerte russere, kom den «lille» Mercedesen som et kjærkomment alternativ.

Mellom 1953 og 1962 ble det solgt rundt 1500 av disse Mercedes W120 og W121-modellene i Norge, de aller fleste som drosjer. Stadig flere ble bruktimportert, deriblant bilen på bildene. Den kom fra Sverige i 1970 hvor den hadde gått som privatbil i 10 år. Den ble heller ikke satt i drosjetjeneste her til lands og fikk i stedet et langt og beskyttet liv som vanlig personbil.

Den har fortsatt originallakk på de fleste paneler og har bare noen få rustdannelser (hovedsakelig i jekkfestet i kanalene. Disse kan for øvrig skrus rett av og byttes ut, opplyser selger!). For den som ønsker seg et enkelt oppussingsobjekt, er dette et prima utgangspunkt. For den som er glad i den patinerte look-en, går det også an å kjøre bilen som den er.