De hekkmotoriserte rakkerungene

Simca 1000_1

Simca Rallye var heftige doninger på 60- og 70-tallet. Foto: Pressebilde, Simca

På  sekstitallet og syttitallet var det fire hekkmotoriserte råtasser som herjet både på banene og på gata. Spesialutgaver av ellers helt normale familiebiler. Disse var Fiat Abarth 1000 TC, Renault R8 Gordini, NSU TTS og Simca 1000 Rallye: Biler som kunne kjøre fra de aller fleste.

Renault R8 Gordini_9

Mer enn hundre hester skjuler seg inni denne Gordini-motoren. Foto: Stein Inge Stølen

I tiden før firehjulstrekk ble vanlig på personbiler, var det mange som sverget til å plassere motoren bak for å gi optimalt feste ved utfordrende kjøresituasjoner. Tatra, Skoda, Volkswagen, Hillman, Fiat, NSU, Renault, og Simca testet alle ut denne løsningen med stort hell. (I nyere tid har faktisk Renault gått tilbake til denne løsningen på sin nye Twingo!)

Hvis en bil har gode kjøreegenskaper på landeveien, er sjansen stor for at den også har potensiale som løpsverktøy. Dette anerkjente flere av produsentene, deriblant Fiat, Renault, NSU og Simca. Førstnevnte fikk hjelp av tuneren Carlo Abarth, en utflyttet østerriker som fant seg til rette i støvellandet.

Fiat Abarth 1000 TC

Fiat Abarth 1000 TC

Foto: Arkivbilde, Fiat SpA

Abarth tok for seg flere modeller i flere varianter, men den som står ut som den mest hårete av dem alle, er Abarth 850 / 1000 TC. Basisen var lille Fiat 600, som fikk en frontmontert oljekjøler og oppgradert motor og designasjonen «Turismo Competizione». I Corsa-utgave hadde 1000 TC hele 114 hk fra den hekkmotoriserte 1-literen. Mye effekt per liter med andre ord! Og mye effekt per tonn, siden bilen bare veide knappe 600 kilo…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foto: Stein Inge Stølen

Den lille hissigproppen vant løp over hele Europa, deriblant en klasseseier på Nürburgrings 500 km i 1961 – riktignok i 850TC-utgave, ikke 1000TC. Dette feiret italienerne ved å lansere spesialmodellen 850TC Nürburgring som hadde litt ekstra futt i stussen. Det finnes faktisk en original 850TC Nürburgring på norske skilter…

Renault R8 Gordini

Renault R8 Gordini_24

Foto: Stein Inge Stølen

Renault var ikke mye dårligere med sin R8. De fikk også hjelp av en kreativ motortrimmer, men ikke Carlo Abarth. Hans franske motstykke het Amedeo Gordini. Akkurat som Abarth begynte han livet i et annet land enn hvor karrieren etter hvert skulle blomstre. Men Gordini valgte helt motsatt rute; han ble født i Bazzano, omtrent midtveis mellom Ferrari-fabrikken i Modena og Lamborghinis fødested i Bologna.

Renault R8 Gordini_6

Foto: Stein Inge Stølen

Han gikk først løs på Renault Dauphine, som fikk skivebremser rund baut og økt effekt. Med «økt effekt» snakker vi fortsatt bare om 37 hk, men det var i alle fall en start. Samarbeidet fortsatte da Renault lanserte sin R8. Her masserte Gordini først 50 hk ut av hekken på den tidlige 1132-utgaven, mens den senere 1134-varianten fikk hele 90 hk (og gjerne mer!).

NSU TT

Jubilaeumsmagazin Historie

Foto: Arkivfoto, NSU

Da NSU bestemte seg for å tilby en større variant av sin lille Prinz på 60-tallet, skjedde det magiske ting. Prinz 1000, som den først het, hadde riktignok bare 43 hestekrefter. Men når egenvekten var rekordlave 620 kilo, ga det bilen nok pulver til å bli særdeles artig på veien. Enda morsommere ble det da de økte effekten til 65 hk i sportsutgaven TT.

Det finnes en veldig interessant norsk historie knyttet til den absolutt grommeste NSU-en, TTS. Denne ble også levert i en fabrikksrigget løpsversjon med frontmontert oljekjøler og hele 85 hestekrefter. På den tiden var Maskinhuset i Oslo importør av NSU. De skulle ned på kaia og hente ut syv nyankomne personbiler en dag på slutten av sekstitallet. Da de fikk øye på bilene ble de derimot litt i stuss.

NSU TT_1

På Ådalsbruk Motormuseum finner du en sjelden NSU TT 1200. Foto: Stein Inge Stølen

Her var det jo oljekjølere og fullt racing-rigg! Det skulle vise seg at fabrikken hadde feilsendt 7 NSU TTS til Norge. Så hva gjorde importøren? De solgte bilene, så klart! På den måten havnet flere TTS-er i hendene på habile norske rallysjåfører, blant annet Gudbrand Dahl som stilte til start på Jarlsberg Travbane allerede den 27. august 1967. Bilen må jo omtrent ha blitt kjørt rett fra havna og ned til Tønsberg…

Simca 1000 Rallye

Simca 1000 Rallye Reklame_1

Foto: Pressebilde, Simca

Vi har allerede snakket om Carlo Abarth som flyttet fra Sveits til Italia og Amedeo Gordini som flyttet fra Italia til Frankrike. Det var enda en kar som tok turen fra støvellandet til sin franske nabo i nord for å lage biler, og det var Henri Pigozzi – Simcas grunnlegger. Han var født i Torino og kjente Agnelli-familien (som stiftet Fiat) svært godt. Derfor var det mer enn bare littegrann Fiat-gener i merkets første hekkmotoriserte bil, Simca 1000.

Simca 1000 Reklame_6

Foto: Pressebilde, Simca

Og siden Pigozzi hadde italiensk blod i årene, måtte det jo bli en sportsmodell her og. Det begynte med hjelp fra Carlo Abarth, som resulterte i friskusen Simca-Abarth i 1964. Men så tenkte Pigozzi: Hvorfor leie inn Abarth når jeg kan gjøre jobben selv? Resulatet ble Simca 1000 Rallye.

Denne kom i tre faser: Simca 1000 Rallye 1, så Rallye 2 og til slutt Rallye 3. Sistnevnte hadde 103 hk og ble svært populær, også i Norge, hvor blant andre Tore H Bratlie trakterte et særdeles potent eksemplar.

Tore H Bratlie Simca 1978

Tore H. Bratlie ga full spiker i sin Simca 1000 Rallye 3. Foto: Privat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s