Splitter nye Bobler står klare til salg hos Ålesund Auto rundt 1969-1970. Foto: Møllers historiske arkiv

Dette er et faktum som svært få er klar over: I rekordåret 1969 ble det solgt nesten 100 000 nye biler her til lands. 40 år senere hadde befolkningstallet økt med over en million; likevel kunne vi se nesten identiske salgstall. Hva var det egentlig som skjedde i 1969?

Møllers lokaler på Grønland i Oslo på slutten av 60-tallet. Foto: Møllers historiske arkiv

Det er ikke mange år i historien som kan måle seg med dette. Månelandingen, Woodstock-festivalen, Concorde og Boenig 747 var begreper som ingen kjente til før 1969. I ettertiden har disse hendelsene og oppfinnelsene preget samfunnet både kulturelt, politisk og teknisk.

Her hjemme var mange også preget av «Summer of Love». Var det rett og slett varme følelser som førte nordmenn inn i en kjøpegalskap vi ikke har sett maken til verken før eller senere? Det tror jeg ikke. Vi må nok se andre steder for å få svaret på det enorme hoppet i salgsstatistikkene.

Grafen taler for seg selv: Salget økte jevnt og trutt gjennom 60-tallet i takt med økende velstand og det faktum at flere og flere innbyggere fikk sertifikat og større behov for bil i husttanden. Men så skjedde det noe merkelig. I 1969 spratt salget opp fra 65 229 biler i fjoråret til hele 98 529 biler. Året etter dalte salget til normalen igjen, med 70 226 biler.

Den mest logiske forklaringen på dette salgshoppet, er innførselen av merverdiavgift fra 1. januar 1970. Dette ble vedtatt den 13. juni 1969, noe som gjorde at en stor andel valgte å enten kjøpe ny bil eller bytte ut den gamle før prishoppet slo inn over nyttår som følge av den nye skatteloven. Bilprisene økte med 10-20 prosent over natta, noe som forklarer hvorfor mange valgte å sikre seg nybil til 1969-pris.

Nye og brukte biler fraktes til kunder over hele landet. Foto: Møllers historiske arkiv

Men 30 000 stykker? Dette tilsvarer altså en økning på hele 50 prosent i forhold til fjoråret. Det er tall vi vanligvis bare ser i sammenheng med ekstreme finanskriser, og da helst den andre veien. En økning av denne størrelsesgraden har vi vel ikke sett noen gang her til lands, verken før eller senere. Kan virkelig innførselen av merverdiavgift gi en så heftig økning? Vi kan dra en parallell til finanskrisen på 2000-tallet…

Det er spesielt interessant å se at salget i 1969 og 2009 omtrent var identisk. Etter finanskrisen inntraff var det svært få som turte å kjøpe ny bil og fallet var dramatisk. Fra 129 195 biler i rekordåret 2007 til 110 617 i 2008, for så å falle helt til 98 675 i 2009. Et fall på over 30 000 på to år. Likevel er ikke dette engang halvparten så dramatisk som salgshoppet i 1969.

En ensom tidlig Fiat 600 omgitt av bestselgeren på 60-tallet. Foto: Møllers historiske arkiv

Det samme gjelder det følgende året 2010, da bilsalget kom seg ovenpå igjen. Hoppet fra ’09 til ’10 var på i underkant 30 000 biler, mens det fra ’68 til ’69 var snakk om over 33 000 biler. Og da må vi ikke glemme at det totale årlige bilsalget på 60-tallet bare var halvparten så stort som i dag, noe som gjør hoppet enda mer imponerende – og uforståelig.

Volkswagen nr 100 000 kom til Norge allerede i 1966. De tre neste årene ble det salgsrekord etter salgsrekord. Fra 1968 til 1969 økte Boble-salget med mer enn 5000 eksemplarer. Foto: Møllers historiske arkiv

Den store vinneren var Harald A. Møller, som solgte hele 16 699 Bobler i 1969 alene, totalt over 25 000 Volkswagen-modeller. Det var en salgsrekord de ikke greide å toppe før i 2007..! Likevel er ikke Boble-manien nok til å forklare det usannsynlig sterke bilsalget.

Hvis det er noen som sitter på gode teorier rundt dette mystiske salgsåret, er jeg svært interessert i å høre. Sleng inn en kommentar under!

(Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken)