En 60-talls Jaguar i god bruksstand trenger slett ikke koste deg flere hundre tusen kroner. Mens de fleste trakter etter utgavene med 3,4- og 3,8-liters motor, går gjerne den mindre 2,4-literen under radaren. I dag ser vi på en norsksolgt perle av en MK 2 med den minste motoren.
Bare så det er sagt med en gang; det er stor forskjell i effekt mellom 2,4-literen og de større 3,4- og 3,8-literne. Mens «minstemann» må klare seg med 120 hk, har de større motorene hele 210 og 220 hk. De fleste entusiastene velger 3,4-literen, grunnet sin optimale vektbalanse i forhold til den framtunge 3,8-literen. Mens 2,4-utgaven stort sett blir glemt.
Og hvorfor det? Med 120 hk er bilen fortsatt mer enn kvikk nok til å gi morsomme kjøreegenskaper. Bilen er jo for øvrig identisk med sine grovere motoriserte søsken, med samme komfort og standardutstyr som skivebremser på alle fire hjul, herlig luksuriøst skinninteriør med tredetaljer i dashbord og dører.
Når vi sier 2,4-liter, så er det faktisk litt feil: Volumet er 2483 kubikkcentimeter, noe som egentlig gjør motoren til en 2,5-liter. Til sammenligning har 3,8-literen et volum på 3781 ccm, uten at den blir kalt 3,7-liter av den grunn. Noe sier meg at Jaguar er glad i partall…
Dagens lykkepille er ikke bare et trivelig kattedyr med murrende rekkesekser under panseret til en trivelig penge, den har også norsk historie. Jaguaren ble kjøpt ny i Oslo tidlig i april 1962 og gikk i hovedstaden i fire år før bilen ble solgt videre til en skipsreder i Haugesund i 1966. Her gikk den i mange år med samme eier. En restaurering i 1982 fulgte og bilen endte til slutt opp hos dagens eier.
De fleste har fått med seg at inspektør Morse kjørte Jaguar MK 2. De færreste er riktignok klar over at hans eksemplar ikke hadde verken 3,4- eller 3,8-literen under panseret. Nei, detektiven nøyde seg med 2,4. Så hvorfor kan ikke du? Selger ber bare om bud over 75 000 kroner, noe som er en helt fantastisk pris for et slikt stykke britisk byggekunst.
