Denne amerikaneren er litt av et mysterium. Det eneste som er helt sikkert, er at den ble solgt ny i Norge den 8. april 1965. Hvem var kjøperen? Hvorfor i alle dager kjøpte han ikke den nye Mustangen i stedet? Spørsmålene er mange. Oppklaring mottas med stor takk!
I 1965 ble det solgt hele 31 amerikanske Forder i Norge. De aller fleste av disse var garantert den nye Mustangen. Folkebilen fra statene ble lansert året før og ble en umiddelbar hit. Hele syv eksemplarer ble registrert i Norge i lanseringsåret, de fleste med V8-motor under panseret. Med en prislapp som trumfet Jaguar MK II var det slett ingen folkebil her i Norge.
De som ønsket et stykke amerikansk Ford uten å kaste enorme summer ut av vinduet, kunne alltids kjøpe en Ford Fairlane med sekssylindret motor. Denne kostet nesten 10 000 kroner mindre enn Mustangen med åtter under panseret, og kunne på den måten sees som et røverkjøp.
Derfor forstår jeg lite av dette: Den åttende april 1965 bestemte altså en eller annen person på østlandet seg for å kjøpe en slik Ford Fairlane. Men ikke med den billigste motoren. Nei, med 289-kubikktommers V8! Samme motor som står i Mustang! Prislappen var derfor minst like stiv som på ponni-bilen.
Men i stedet for å få en splitter ny og umåtelig populær bilmodell, måtte vedkommende nøye seg med en fjerde generasjons Fairlane som i tillegg var rett ved å bli erstattet av en ny utgave. Her har jeg en følelse av at kjøperen hadde en god dose «skal det være så skal det være»-innstilling.
Jeg mener altså at dette slett ikke var et veldig gunstig kjøp her i Norge i 1965. Men i dag fremstår denne flotte Fairlanen som noe langt mer enn et kuriost stykke norsk bilhistorie; takket være en grundig renovering i 2012 med tilhørende motor-oppgradering ser den unektelig bra ut og går sannsynligvis svært godt.
Den originale 289-maskinen har måttet vike for en nyere 302 og karosseriet har fått et fargebytte. Ellers er det lite som skiller denne grombilen fra det snart 50 år gamle utgangspunktet. Med manuell girkasse er den sannsynligvis svært artig å kjøre også..! (Det stemmer – jeg foretrekker amcar med stick shift.) Hvis du føler den samme dragningen som den første kjøperen gjorde i 1965, er det lite å lure på her. Prisen er svært trivelig, motoren er frisk og historien er interessant. Et kinderegg, rett og slett.
