Som de fleste Boble-fans er klar over, finnes det ingenting gjevere enn de tidlige utgavene med delt bakrute. Men hvis du er opptatt av å faktisk bruke bilen, kan den usynkroniserte girkassen bli slitsom i lengden. Heldigvis er det mulig å si ja takk, begge deler: Hils på «Zwitter’n»!
I Boble-miljøet kalles alle utgavene som ble produsert mellom oktober 1952 og mars 1953 for «Zwitter». Disse fikk interiøret som senere ble standard på 1953-utgavene uten splittet bakrute, synkronisert 2., 3. og 4. gir, samt flere visuelle oppgraderinger som pyntelister i krom.

Slik så dashbordet ut i de tidlige splittvindu-variantene. «Zwitter»-utgavene fikk det oppgraderte interiøret med det midtmonterte, store ventilasjonsapparatet. Foto: Pressebilde, Volkswagen
«Zwitter» var altså en slags overgangsmodell, en hybrid mellom de tidlige splittvindu-Boblene og de senere oval-Boblene. Siden utgaven bare ble produsert i et halvt års tid, er de derfor langt sjeldnere enn både rene splittvindu-utgaver og oval-utgaver. Og en av disse er altså til salgs i Norge.

Her ruller bil nummer 10 000 til Norge ut av fabrikken i Wolfsburg. Legg merke til at dette er oval-Bobler, noe som betyr at nummer 10 000 ble solgt her til lands allerede før 1957 (da kom de større rekangulære bakrutene). Foto: Pressebilde, Volkswagen
Dette eksemplaret kom til landet først i 1963, ti år etter at den rullet ut av båndet. Omstendighetene rundt importen er ikke kjent; enten ble den bruktimportert, noe jeg ser på som svært usannsynlig siden dette allerede var en ti år gammel bil på dette tidspunktet. Hvis folk importerte brukte biler, var det gjerne snakk om 1-3 år gamle kjøretøy, akkurat som i dag.
På den tiden var det ingenting spesielt med denne modellen; det var bare ei gammal Boble. Derfor er det nok mer sannsynlig at den ble med på et flyttelass fra Tyskland. Siden den gang har den rullet sparsommelige mil på norske veier og blitt tatt svært godt vare på. Som mange andre Bobler har den fått Puma-understell med lett senking, noe som lett kan settes tilbake til standard for den som ønsker det.
Prisen er satt til like over 100 000 kroner, noe jeg faktisk vil påstå er en overraskende lav pris for et samleobjekt for dette. Etter å ha snakket med selgeren fikk jeg en gledelig nyhet: Han hadde allerede avslått høyere bud fra utenlandske samlere fordi han heller ønsket at bilen ble værende i landet… Slike holdninger liker vi!