«Brent barn lukter ille» – Knut Fossums italienske eventyr, del 3

Knut Fossum_6

Her er det like før det går galt. Foto: Privat

Knut Fossum fulgte drømmen. Han kjøpte seg en Fiat 850 til 2000 kroner og bestemte seg for å takle alle rustproblemene på egen hånd. I hagen. Med en totomfire som løftebukk. Uten sveise-erfaring. Og tørt gress under bilen. Og bensin på plenen. Det gikk som det måtte gå…

For de som ikke har fått med dere del 1 og del 2 av dette eposet, anbefales det sterkt. Kort fortalt: Knut Fossum gjorde et relativt impulspreget bilkjøp, en pill råtten Fiat 850 som han nektet å gi opp håpet på. Derfor gikk han til verks med lånt sveiseapparat og relativt rudimentære arbeidsomgivelser. Det gikk greit en stund, helt til bensinen som hadde lekket ut på plenen tok fyr…

Her følger siste del av Fossums «Brent barn – lukter ille»..!

«Jeg tok et raskt overblikk over situasjonen for å danne meg et bilde av hva som kunne skje, og noterte meg at det brant i Tectylen under Fiaten, – hjulene brant, – plenen brant, – huset brant riktignok ikke ennå men det var like før. Jeg så jo med en gang at dette var noe jeg ikke hadde mulighet til å slukke selv.
At jeg selv ble varm, kan du skrive opp..!

TAKK OG PRIS for at det er stor flyplass på Bardufoss, og Brann- og Redningstjenesten der er oppsatt med stort og dyrt materiell i tilfelle det ramler ned et fly eller tre, eller at det blir atomkrig.

Her var det bare å tilkalle assistanse. Jeg løp til inngangsdøren (dette var før ”mobiltelefontiden” så jeg måtte ringe fra fasttelefonen inne i stua) – men døren var låst – og husnøklene mine lå i Kadetten min som stod parkert nede i bakken ved garasjen vår ca 100 meter unna. Aham Okeke, Geir Moen og disse sprinterne hadde ikke hatt mulighet mot meg da jeg beinet ned til Kadetten og tilbake opp bakken til huset igjen. Jeg hadde KNUST dem alle som en – selv de som eventuelt var fulle av anabole sterioider ville ikke hatt mulighet å henge på meg. Og da jeg lå på kne foran telefonen og fikk kontakt med Brannstasjonen oppdaget jeg at jeg ikke hadde pust eller stemme igjen…

Neste mareritt var at jeg ikke klarte å forklare den rolige personen i andre enden av telefonen at det brant… Jeg fikk nesten panikk og husket ikke engang hva jeg het – bare at det brant – , men så sporet han vel telefonnummeret da… Og spurte om det var hos Fossum..?
– Jajajajajajajajajajajajajajajajajajajajaja svarte jeg, – men du må send noe STORT hit for DETTE er brann sa jeg.

– Vi leker ikke brann akkurat nå !! – fikk jeg stotret frem.

Da jeg fikk lagt på telefonen hørte jeg allerede sirenene. I luftlinje er det ikke så langt fra Brannstasjonen til den varme, Fossumske Bakgård, og jeg så blålysene tvers over ”dalen” da jeg tittet ut av vinduet – men i kjørestrekning er det relativt langt. Særlig når det er gigantisk brannkatastrofe i bakgården…

Jeg stormet ut igjen – og oppdaget til min store forbauselse at all bensinen hadde brent opp, plenen var slukket og omtrent like halvdau som tidligere, Tectylen under Fiaten var brent opp og at det nå bare var et bittelite bål i ene framdekket på Fiaten. Denne slukket jeg selv med en nyvasket T-skjorte som hang til tørk på klesnora.
Bensinen hadde vel fløtet ut over et stort område som i tillegg var vått – og det ble vel et skikkelig ”POFF” og en liten eksplosjon når den tok fyr- og som igjen sluknet stille helt av seg selv igjen.

– BAAAAABUUUUUUUUUBAAAAABUUUUUUH hørte jeg i det fjerne. Jeg tuslet inn igjen og ringte Brannstasjonen på nytt igjen og spurte om de ikke i det minste kunne SLÅ AV sirenene for nå var brannen slukket… Men hadde jeg ringt og sagt at det var storbrann i anmarsj, så VAR det sirener og blålys.

FLAUT!!!!

Det var ikke småtteri av brannmateriell som kom noen minutter etterpå…
Først kom to ENORME brannbiler. Med enorme hjul. Jeg visste ikke at de hadde lov til å kjøre på offentlig vei en gang..
Den første hadde diger vannkanon og kom ikke under strømledningen som gikk til huset. Ledningen hang lavt etter at naboen på senvinteren brøytet litt for nærme stolpen med traktoren sin så den knakk, – og noen ny stolpe hadde ikke kommet på plass ennå.

Egenes Brannbiler_1

Brannbilene som dukket opp på tunet til familien Fossum var nok ikke like moderne som de på bildet. Her ser du dagens brannbiler ved Egenes Flyplass i Bardufoss. Men du kan regne med at de var minst like store og vel så bråkete… Foto: Egenes.as

Dermed måtte brannbilene stå mellom huset og E6 som var usedvanlig tett trafikkert denne dagen. Snakk om blikkfang.
Deretter kom brannsjefen kjørende med sin røde VW Transporter som ikke gikk fullt så fort. Men du verden så fin sirene han hadde, han også. Han klarte til og med å parkere på E6 med blålysene på og kom gående opp bakken.
Huff huff, noe bedre publisering enn dette var ikke mulig å få til…
INGEN som passerte på E6 da kunne unngå å legge merke til at det foregikk saker og ting hos Fossum…
Satt i regi av sønnen i huset. Nei og nei og nei…
Etter å ha forklart grundig til brannfolkene hva som hadde skjedd kom jaggumeg en journalist fra lokalavisa og lurte på hva som foregikk. Først stod jeg med ryggen til, men jeg hørte de sa ”han der…” og da var løpet kjørt enda en gang…
Og jeg – svart i trynet, fortsatt iført mine utbrente joggesko og lett nedsotete kjeledress med gul LADA-reklame på ryggen måtte forklare enda en gang at jeg ”bare” holdt på å skifte gulv i Fiaten min.

JEG BLE IKKE MED PÅ BILDET…

Det VRIMLET av folk. Og de gikk jo aldri heller. Dette var nok ”hete” saker i en ellers søvnig småbygd i Nord-Norge.
Bak brannbilene kom det en hærskare av nyskjerrige folk kjørende. Jeg er sikker på at de løp fra både middag, barnepass og husmaling for å se hva det var som foregikk.
For når alle ”kræsvognene” fra Brannstasjonen blåser i høy fart gjennom sentrum for fulle sirener, – så går det ikke ubemerket hen…
Dessverre…

Jeg snek meg inn, låste ytterdøra og gikk i dekning under et vindu i stua. Folk banket på vinduene og tittet inn i huset – og tre kvarter etter at brannbilene hadde kjørt tilbake til beredskapen sin, var det fortsatt rene pilgrimsvandringen rundt den rykende Fiaten på plenen.
Men, vippe-anordningen min hadde holdt, – bilen stod fremdeles vippet over på siden, godt støttet av to-tom-firen som var stukket ned i hullet på plenen…

Jeg hadde akkurat fått klippet av meg de ubrukte – men fullstendig utbrente joggeskoene da telefonen ringte. Det var far min, han ferierende Finn som ringte fra Kanariøyene og lurte på om ”huset stod” og om alt var som det skulle være.
Jeg brukte å være hjemme av og til selv om jeg ikke bodde der, og han ”sjanset” vel på at jeg var der da han ringte…
Han kunne ikke ringt på et verre tidspunkt, men jeg klarte å holde stemmen og fikk sagt i fra at ”jooooooda – det var så stille og rolig og ikke noe spesielt som foregikk…”
Han skulle bare visst at det tuslet 50 personer på plenen bak huset og at sønnen akkurat hadde mistet et par krute gode joggesko.
Egentlig var jeg helt på gråten…

Stort og flott oppslag var det i lokalavisa dagen etterpå. Pent bilde av en nedsotet Fiat og stor overskrift; ”Bilrestaurering endte i brannutrykning”… I fete bokstaver…

F L A U T…
Jeg var fortsatt helt på gråten og tenkte i mitt stille sinn at; HVORFOR, hvorfor kunne jeg ikke kjøpt en pall med startgass og bare tatt den flyturen til Askim for å hente hjem Cortina’n?? Askim var jo tross alt ikke SÅ langt unna….

Da far min, han ferdigferierte Finn, kom hjem igjen halvannen uke senere var Fiaten sveist ferdig, plenen var nyklippet og igjen så smått begynt å bli grønn mens huset var frisket opp med ny maling på baksiden. Jeg hadde vært på depotet og rekvirert meg et sett med nye joggesko og alt var egentlig helt som før.

Men, gammelbilprosjektet mitt stoppet opp, og noen måneder senere svingte Fiaten inn på de evige Autostradaer og en liten sum penger fra vrakpanten dukket opp på bankkontoen noen uker senere.
Det var slutten på ”PC 45656” og begynnelsen på min veteranbilkarriere…

Forresten – så trillet Fiaten av tilhengeren og forsvant med bredsiden inn i en snøskavl da jeg fraktet den på den siste reisen til bilopphuggeriet i Sørreisa. Helt plutselig merket jeg at bilen jeg kjørte gjorde et lite ”stutts” uten at det var noen hump på veien. I speilet så jeg at det var en «skygge» som forsvant ut til høyre og ble borte i snøsprut for så å dukke opp på veien igjen.

– «Åååååå du store kineser» tenkte jeg, «nå er vi i gang igjen…» – og lukket øynene.
Det ble en del plunder med å få Fiaten tilbake på hengeren igjen uten at noen skulle oppdage hva som hadde skjedd, men heldigvis var det verken brannbiler eller journalister i nærheten denne gangen. Etter en kraftanstrengelse klarte jeg også å dytte den på hengeren selv, selv om jeg var utstyrt med nordnorges glatteste sko og veien var dekket av snø.
Joda, jeg skal innrømme at jeg fikk litt hjelp av han som kom kjørende bak meg. Han ga meg forresten også en lengre leksjon med STORE BOKSTAVER om sikring av last og om de høye ulykkestallene vi hadde på norske veier. Om elendige sjåfører, om idioter som drev med frakting av europeiske varer…. Om hvor fort faresituasjoner oppstår om man ikke vet hva man gjør om utbetenksomhet og likegyldighet. Særlig på veiene rundt Bardufoss. Jeg tror ekkoet av dette foredraget fortsatt den dag i dag kan høres i skogene ved Rabbåsen…
Nordlendingene har det med å snakke høyt og overdrive…

Til slutt ble jeg så lei av å høre på han at jeg sa » Hold kjeft – jeg kunne ha drept deg…» – og da ble det stille.

Så:
Dersom det er noen som vet hvem det var som hadde en Cortina i Askim som bare gikk på startgass – så er det HANS skyld i at dere har lest denne historien…»

Og med det sier vi takk til herr Fossum for denne gang.

Ford Cortina_1

Foto: Pressebilde, Ford

En kommentar om “«Brent barn lukter ille» – Knut Fossums italienske eventyr, del 3

  1. Tilbaketråkk: «Brent barn lukter ille – Knut Fossums italienske eventyr, del 2 | «Husker du den bilen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s