På syttitallet forandret den kjente Bobla karakter. Den ble voksen, rett og slett, med lengre nese, ny forstilling og forbedrede kjøreegenskaper. Derfor er de siste Boblene ikke bare kjekke å se på, men tilbyr også moderne kjøreegenskaper. Så hvorfor ikke vurdere ei Super-Boble?

Til tross for å se veldig lik ut gjennom mer enn tredve produksjonsår (ikke medregnet Kabriolet-utgaven og Brasil-variantene), gjennomgikk Bobla en kontinuerlig evolusjon. Motorene utviklet seg stadig, det samme gjaldt designet. Men en ting var mer eller mindre uendret fra den første KDF-Wagen fra 1938: Hjulopphenget.

Mens resten av verden hadde gått over til å bruke skruefjærer og hydrauliske dempere ut over seksitallet, valgte Volkswagen å holde seg til det enkle torsjonsstag-systemet. Men ved inngangen av syttitallet var det åpenbart at noe måtte gjøres for å holde Bobla på markedet i enda noen år.

Resultatet ble «Super-Bobla»; den neste generasjonen Type 1. Denne er lettest å kjenne igjen ved sitt forlengede frontparti som gir plass til et helt nytt forhjulsoppheng. Her benyttet Volkswagen seg av et moderne MacPherson-system, noe som drastisk forbedret kjøreegenskapene (til tross for å minske svingradiusen en liten smule). En annen bieffekt var økt bagasjevolum foran.

Den forlengede Bobla kom i 1971 og ble kjent gjennom betegnelsen 1302. Allerede i 1973 kom det neste leddet i evolusjonen, med oppgradert interiør, stor kurvet frontrute og større bakrute, samt bedre bremser. Dessverre forsvant også noe av sjarmen da det klassiske interiøret ble byttet ut. Det elegante, tynne rattet ble byttet ut med et sort «sikkerhetsratt».

For de som ønsker seg det beste fra to verdener, er 1302 det perfekte valget. Denne ble bare produsert i 1971 og 1972 og hadde den moderne MacPherson-forstillingen, kombinert med det gamle sekstitallsinteriøret. Dagens lykkepille er en pen og velholdt 1302 fra 1971, som har gått alle sine år i Norge med trofaste, entusiastiske eiere.

Hvis du ønsker å sikre deg akkurat dette eksemplaret, er du dessverre for sent ute allerede. Den trivelige prislappen på 25 000 kroner gjorde salget en kortvarig prosess. Selgeren kan ikke gjøre annet enn å fylle badekaret, tenne masse stearinlys, sette på «All by myself» av Céline Dion og hente frem bildene av sin gamle skatt for en gråtkvalt mimrestund.

Mens den nye eieren stråler bak rattet.