Foto: Odd Hagen

Datsun var det aller første japanske bilmerket i Norge. Allerede i 1960 sto et knippe Bluebird-eksemplarer på kaia i Oslo. I de to tiårene som fulgte, knivet Datsun, Toyota og Mazda om de norske kundene. På syttitallet var «romskipet» 140J en av de mest populære fra Datsun.

Foto: Odd Hagen

På 70-tallet hadde Datsun-familien vokst betraktelig og besto av lille forhjulsdrevne Cherry, den litt større Sunny, den enda litt større Violet og storebror Bluebird. «Direktørbilen» Cedric var også tilgjengelig, men solgte marginalt her til lands. En av tingene som muligens bidro til at Toyota trakk fra på salgslistene, var forvirring rundt modelldesignasjonene. For her i Norge brukte vi stort set ikke de japanske nanvnene på Datsuns modeller, bare tall.

Foto: Pressebilde, Nissan

Derfor var Cherry vanligvis kjent som 100A, Sunny som 120Y, Violet som 140J og Bluebird som 180B. Hvis en legger til at Cherry også var tilgjengelig som 120, Sunny også som 140, Violet også som 160 og Bluebird også som 160, blir kaoset komplett: Modellene overlappet hverandre og hvis en ikke holdt styr på de enkle bokstavene som fulgte tallene, var det helt umulig å skille en Sunny fra en Violet fra en Bluebird.

Foto: Faksimile, tysk Datsun-reklame

Det hjalp heller ikke at de begynte å ligne svært mye på hverandre rent kosmetisk også. Det oppblåste designet gikk igjen på alle de bestselgende modellene (og på øvrige japanske biler også), noe som gjorde at Datsuns modeller gjerne bare ble kalt «romskip». Det høres ut som en positiv ting, men det var ikke nødvendigvis alltid det.

Foto: Odd Hagen

Foto: Odd Hagen

Dagens lykkepille er altså en Violet, eller såkalt 140J. 140-biten avslører at bilen har en 1,4-liters motor på 85 hk, noe som faktisk var ganske friskt på 70-tallet. 0-100 gikk unna på 13,8 sekunder og toppfarten var nesten 160 km/t. Med tanke på at bilen ikke kostet stort mer enn ei Boble, var dette bra prestasjoner for pengene.

Foto: Odd Hagen

Denne bilen har faktisk gått hele sitt liv i min egen hjembygd, Årdal i Sogn og Fjordane. En dame fra bygda kjøpte den på Fagernes sensommeren 1973. Mange biler som gikk i Indre Sogn ble kjøpt her, siden bilutsalg inni fjorden var mangelvare. Derfor har bilen JC-skilt og ikke de mer geografisk korrekte UC-skiltene, som Biltilsynet i Sogndal deler ut.

Foto: Odd Hagen

Nå har eieren dessverre gått bort; sønnen ser derfor etter en entusiast som kunne tenke seg å ta over den grønne lykkepillen, som i løpet av sitt lange liv bare har gått 62 800 kilometer med moren bak rattet. De fleste milene har den rullet mellom Øvre Årdal og hytta på Sletterust midt på Tyin-fjellet. Den ble EU-godkjent i sommer og venter bare på «den rette»…

Foto: Faksimile, norsk Datsun-reklame