Dagens lykkepille: Mercedes-Benz W114

Mercedes 230_6_1

Foto: Erik Nygård

Strek-Åtte har blitt en bauta blant Mercedes-entusiaster – en modell som signaliserte begynnelsen på merkets moderne tidsalder. Med splitter ny plattform og markedets mest pålitelige drivlinje er det ikke rart at mange drømte om W114 og W115 på begynnelsen av 70-tallet.

Mercedes 230_6_4

Foto: Erik Nygård

Men hva er W114 og hva er W115? I senere tid har Mercedes vært ryddige nok til at de bare har brukt en chassiskode per bilmodell. Men her var det litt mer komplisert. W114 og W115 er egentlig identiske biler, rent designmessig, det er kun motoriseringen som skiller. Det logiske ville ha vært å gi utgaven med størst motor det høyeste tallet, men dengang ei: W114 har sekssylindrede motorer, mens W115 bare har fire sylindre.

Mercedes W114 Reklame_5

Foto: Pressebilde, Mercedes-Benz

Bare for å gjøre ting enda mer komplisert, kom det også en utgave med femsylindret dieselmotor i 1974 – den høyt elskede OM617-motoren. Hvor skulle Mercedes putte denne? I W115 med firesylindrede maskiner, eller W114 med seks sylindre? Eller skulle de finne på en ny modell, kalt W114,5, og bruke motoren der?

Mercedes W114 Reklame_7

W114/W115 ble tidlig kjent for sine stabile og effektive kjøreegenskaper. Foto: Pressebilde, Mercedes-Benz

Selv om jeg mener sistnevnte ville vært det mest riktige i god, gammeldags tysk ånd, valgte de å gå for W114. Den nye treliters dieselmotoren var ikke alene om å brenne olje; i W115 fikk du firesylindrede dieselmotorer på 2,0, 2,2 og 2,4 liter. Alle var svært pålitelige og robuste. I 2004 donerte visstnok en gresk drosjesjåfør sin gamle bil til Mercedes-museumet. Bilen, en 240D av W115-karosseri hadde da gått 4,6 millioner kilometer – en foreløpig verdensrekord for Mercedes…

Mercedes 230_6_5

Foto: Erik Nygård

Mercedes 230_6_7

Foto: Erik Nygård

Alle gamle Mercedes-modeller har hatt kallenavn, fra «Ponton» til «Heckflosse» til «Strek-åtte». Førstnevnte er en henvisning til karosseritypen, siden dette var den første med innebygde skjermer, såkalt ponton-design. Den neste fikk navnet «Heckflosse» fordi den hadde halefinner (riktignok ti år for seint, hvis en skal se på designmoten på den tiden). Så hva betyr så «Strek-åtte»? Her er forklaringen litt kjedeligere. Mercedes brukte designasjonen «/8» i alle VIN-nummerne, noe som indikerer at modellen kom i 1968. Derav «Strich-acht»-navnet, eller «Strek-åtte» på norsk.

Mercedes 230_6_3

Foto: Erik Nygård

Mercedes 230_6_9

Foto: Erik Nygård

Dagens lykkepille er riktignok ikke en dieselversjon, men en god gammeldags 230 med rekkesekser. Dette var på ingen måte en billig bil da den ble solg ny hos Vest-Oppland Auto på Gjøvik i 1974: Rundt 90 000 kroner kostet den, noe som tilsvarer litt over en halv million i dag. Og da regner vi ikke med ekstrautstyr som det manuelle soltaket.

Mercedes 230_6_15

Foto: Erik Nygård

Mercedes 230_6_12

Foto: Erik Nygård

Det går ikke mange W114-biler i tilsvarende god stand i dag, verken i Norge eller utlandet. Den har hatt samme eier siden den trillet ut av salgslokalene i Gjøvik for 40 år siden og frem til i dag. Eieren, som bare har hatt den i garasje og ikke kjørt med den på vinterføre de siste 30 årene, gikk dessverre nylig bort. Derfor selges den til en entusiast som kan ta vare på et stykke norsk Mercedes-historie.

Mercedes 230_6_16

Foto: Erik Nygård

7 thoughts on “Dagens lykkepille: Mercedes-Benz W114

  1. Ja kanskje har jeg blitt altfor gammel som nå vil sitte å mimre good old days:) Uansett og samma det, alder ingen hindring, noen flotte bilder av Mercen dette. Storkoser meg med gjensyn og kjører selv en Mercedes 180 T Classic 1997 som jeg liker meget godt.
    Takk for dagens gullkorn.

    Lik

  2. Herlig bil hvor man blir satt tilbake til en annen tid. Det første som må gjøres når en av de firesylindrede diesel modellene skal startes, er å «gløde» motoren. Man drar i en knopp på dashbordet med tilmålt kraft for så å holde den ute inntil glødespiralen mellom de to runde klokkene på dashbordet lyser opp. Da kan man trekke knoppen helt ut og motoren starter. Dette bør helst ta bortimot et minutt. Tyskerne kaldte tiden man venter innen motoren er klar for å startes for «minnestund for Rudolf Diesel». Under kjøring fremviser bilen en godmodighet som en voksen okse…stødig, sterk og ikke så altfor rask, den finner aldri på noe tull heller. Om den utfordres på vinterføre, så slipper den alltid bak og det er jo altid en fordel i forhold til om det skulle slippe fremme. Ofte er det nok at sjåføren blir litt redd og slipper rattet noen sekunder, dermed retter bilen seg opp av seg selv uten at du egentlig foretok deg noe som helst annet enn å få en lite «støkk» når du forstod at du var ved grensen for hva både du selv og bilen tillot av hastighet. I dørken finnes det også en «sopp» til å tråkke på, ikke ulikt den som også finnes i enkelte Citröen DS’er, men i /8 bilene benyttes denne til å sende spylervæske på frontruta. Da trykker man på «soppen» inntil man synes at det er nok, hvis ikke, så trykker man en gang til. Dette er den enkleste formen, men det gikk også an å bestille bilen med elektrisk spyling av frontruta. Joda…mange gode minner med /8, ingen tvil om det.

    Lik

      • Ja, ikke sant! Det skal litt følsomhet til i venstre foten for å beregne hvor du vil treffe med strålen og hvor lenge du vil at den skal spyle akkurat der hvor du vil. Etter hvert som man blir vant til dette, så fungerer det kanskje mere nøyaktig enn med elektrisk pumpe. Opel er også fine biler…så en flott Commodore GS til salgs i dag, 1977 modell 😉

        Lik

  3. Som eier av denne gule 1974 Mercedes 230/6 så vil jeg gi ut kontaktinfo, om noen skulle være interessert i å bli den nye eieren av denne flotte bilen.
    Jeg kan kontaktes på tlf: 90646800

    Lik

  4. Vakker bil! Kjører en 92 230E som nr 2 bil. Den er vel verdt rundt 10 000, men er mye triveligere å kjøre enn familiens nr 1 bil, en 07 S-Max 🙂 Har planer om en 70 talls klassiker på sikt. Er det noen som vet hvorfor det er så få eldre Mercedeser i Norge som har automatgir? Et kjapt søk på tyske salgssider viser langt flere med automat.

    Lik

    • Jeg tror det har med at automatgiret ikke var et kjent fenomen på den tiden, annet enn på amerikanske biler. Jeg kan tenke meg at mange var skeptiske til å bruke automatgir, spesielt på vinterføre, når en ikke har full kontroll over når hjulene tar hvis en skal kjøre i gang på glatta. Dette er bare spekulasjoner, hadde vært gøy om noen andre hadde betraktninger her..!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s