Dagens lykkepille: Dodge Meadowbrook

Foto: Øyvind Larsen

Det er ikke mange amcars som dukker opp i føljetongen «Dagens lykkepille». Grunnen til dette er enkel: De ble sjelden solgt ny i Norge, og de få som kom til landet er ofte svimlende dyre den dag i dag, og derfor uoppnåelige for folk flest. Heldigvis finnes det unntak – som denne!

Foto: Øyvind Larsen

Dette er en svært spesiell doning. Ikke bare er modellen sjelden her til lands – en 1953 Dodge Meadowbrook med 3,8-liters sekser – men den har også en svært unik lokal kobling. Den ble nemlig solgt ny i Norge! Som om ikke det var nok, er den nå til salgs til en forbløffende lav sum hvis en tar bilens flotte tilstand og den spesielle historien i betraktning. Selgeren ber bare om 65 000 kroner; det er nesten så jeg lurer på om han har utelatt en null…

Foto: Faksimile, Dodge-reklame, 1953

Hva er en Dodge Meadowbrook for noe, egentlig? Den enkle forklaringen er at det er en rimeligere utgave av Dodge Coronet. Den litt mer detaljerte forklaringen begynner med den første modellen som kom i 1949. Dette var bestselgeren til Dodge i storbilklassen og bilen ble levert i tre forskjellige utstyrsversjoner: Den rimeligste het Wayfarer, den mellomste het Meadowbrook, mens toppmodellen het Coronet.

Slik så forgjengeren ut, Dodge Coronet fra 1949. Foto: Faksimile, Dodge-reklame

Denne inndelingen ble beholdt da oppfølgeren kom i 1953, med karosseriet du ser på bildene. En ytterligere toppmodell, kalt «Royal», ble riktignok lagt til på toppen av Coronet. Samtlige modeller fikk en mer luksuriøs schwung og kan generelt sett kalles svært så staselige doninger. I alle fall sett opp mot europeiske småbiler som tøffet rundt på norske veier på samme tid.

Etter 1953 fikk bilen et mer sobert og stilrent design med innebygde skjermer og ponton-design. Foto: Pressebilde, Dodge

I 1953 var det stort sett bare førkrigsbiler, et knippe Volvo PV-er, GAZ Pobeda, Volkswagen Boble og Opel Kadett-kopien Moskvitch 401 som prydet gatebildet i Norge. Dette må ha sett ut som et luksuriøst slagskip i forhold til de europeiske motstykkene. Hvem den første eieren var, vet vi ikke noe om. Men det må ha vært et velbemidlet menneske, som jo gjerne bileiere var før frislippet i 1960.

Foto: Øyvind Larsen

Hvorfor valget falt på Dodge, og ikke Ford, Chrysler eller Studebaker fra samme tid, er også uvisst. Men det er vel ikke urimelig å anta at vedkommende hadde et godt forhold til Dodge fra før av, slik mange nordmenn hadde takket være den store andelen Dodge-biler som gikk på veiene i Norge i mellomkrigsårene.

Dodge var en svært populær bil på 30-tallet, spesielt i næringssammenheng. Foto: Faksimile, norsk Dodge-reklame

På den tiden ble jo faktisk Dodge-personbiler produsert (riktignok som ferdige «byggesett») hos Strømmens Værksted, de såkalte Strømmen-Dodgene. Denne Meadowbrook-en er riktignok ekte USA-vare tvers igjennom. Og det hadde ikke forundret meg om bilen er solgt før jeg setter siste punktum i denne artikkelen, for makan til røverkjøp skal du jammen se lenge etter…