Foto: Stein Inge Stølen
Da Volvos 140-serie ble introdusert i 1966, satte den en helt ny standard både for sikkerhet og design. Stasjonsvogn-utgaven 145 kom i 1968 og ble umiddelbart en suksess i den voksende norske middelklassen. Nå er en av de aller første eksemplarene til salgs…
Foto: Stein Inge Stølen
Mange hevder at 140-serien er tegnet av en nordmann. Dette er ikke helt korrekt: Jan Wilsgaard, som på den tiden var Volvos sjefsdesigner og mannen bak både Amazon, 140 og senere også både 240-, 740- og 850-seriene, hadde riktignok en norsk far. Men han vokste opp i Brooklyn, New York og flyttet til Sverige under andre verdenskrig og tok utdannelsen der. Norsk-ættet er vel derfor et mer riktig ord. Men at han hadde gode gener, er hevet over enhver tvil…
Foto: Stein Inge Stølen
Wilsgaard dannet i alle fall grunnlaget, ikke bare for alle Volvos moderne biler, men også for en hel generasjon personbiler med sikkerhet som førsteprioritet. 140-serien var nemlig en av de aller første bilene som ble bygget fra bunnen og opp med akkurat dette i høysetet. Wilsgaard greide å integrere sikkerhetselementet i en pen og praktisk innpakning som folk satte stor pris på i flere tiår. Derfor står denne modellen som et prima eksempel på et godt utført designoppdrag for all ettertid.
Her ser vi en noe senere 145, uten delte sideruter bak og kosmetiske endringer her og der. Volvo mente åpenbart at speil ville rote til designet, siden de har valgt å ikke utstyre denne pressebilen med noen overhodet… Foto: Pressebilde, Volvo
140-modellen og etterfølgeren 240 var de eneste som greide å yppe med Volkswagen i Norge på slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet. Bobla hadde vært på salgstoppen i mer enn ti år før den endelig måtte gi fra seg tronen til svenskene i 1971. Det markerte starten på en Volvo-æra som varte inn på åttitallet. 140 og 240 lå nemlig på topp hvert bidige år gjennom slengbukse-perioden, til tross for å være en ganske så kostbar bil. Bare i 1973 alene ble det solgt nesten 8000 eksemplarer her i Norge.
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Blant alle disse bilene er det ikke mange igjen i god stand i dag, færrest er det av utgavene fra før 1970. Derfor måtte Bård Risan ved Rud Vintage Garage til Sverige for å sikre seg skatten du ser på bildene – en av de tidligste 145-utgavene som finnes på skilter i dag. Den ble levert til eieren 27. februar 1968 med chassisnummer 000584; så langt har ikke Risan greid å dokumentere et kjørbart eksemplar med lavere siffer.
Foto: Stein Inge Stølen
Foto: Stein Inge Stølen
Dette kan tyde på at den velholdte 145-en muligens er den eldste gjenlevende av sitt slag i hele verden. En mistanke som blir ytterligere forsterket av den morsomme historien bilens tidligere eier kunne fortelle da Risan hentet den i Sverige: På nittitallet ble han visstnok kontaktet av Volvo, som gjerne ville ha akkurat denne stasjonsvogna med fargekoden 97 i sitt museum. Det ble det heldigvis ikke noe av, så bilen er nå tilgjengelig for heldige norske Volvo-entusiaster til like over 50 000 kroner.
Foto: Stein Inge Stølen
En måte å identifisere disse tidlige 145-ene på, er speilene på forskjermene som ble flyttet opp til døren bare etter kort tid. Den delte bakre sideruten med luftefunksjon er et annet trekk som også forsvant ganske fort. Sånne smådetaljer som vi nerdene liker å se etter…
I 1969 vokste motorvolumet på 140-serien til to liter. Noe de ikke var sene om å formidle til norske bilkjøpere. Foto: Faksimile, norsk Volvo-reklame, 1969
