Foto: Robert Bennett

Modellen som kom i 1970 skulle ikke bare erstatte 60-tallets tyske Ford 12M og 15M, men også britiske Ford Cortina MK2. I en tid der bilkjøperne ble mer og mer kresne, traff Taunusen innertier. Både den og storebror Granada utfordret selveste Volvo 240 på det norske markedet.

Ford Taunus MK1, 1970-1976. Foto: Faksimile, tysk Taunus-brosjyre

Hva var hemmeligheten bak suksessen? Jeg tror det var et bredt motortilbud kombinert med et pent og praktisk utseende og god oppfølging fra forhandlerne. MKII-utgaven som kom i 1976 tok også salget til helt nye høyder. Bare i 1976 og 1977 ble det solgt 16 000 Taunuser i Norge, totalt snakker vi om over 60 000 stykker over modellens tolv år på markedet. Det er bare en håndfull biler her til lands som har nådd slike salgstall.

Taunus MKII kom i 1976 med mange visuelle oppgraderinger. Foto: Ford

Dagens lykkepille er en herlig ærlig stasjonsvogn som ble kjøpt ny på vestlandet i 1978. På overflaten kan det sees ut som et røft eksemplar med noen utvendige bulker og et slitt førersete, men hvis du ser to ganger skjønner du at dette egentlig er en uslepen diamant..!

Foto: Robert Bennett

Foto: Robert Bennett

Eieren opplyser at den aldri har vært vinterkjørt og lakken er hundre prosent original. Derav brukspatinaen, som alderen tatt i betraktning slett ikke er så ille. 105 000 kilometer på 36 år sier litt om bruksmønsteret, noe som forklarer hvorfor den har holdt seg så bra.

Foto: Robert Bennett

Foto: Robert Bennett

For 25 000 kroner kan du sikre deg denne skatten, som med 1,6-liters motor på drøyt 70 hester holder godt følge med dagens trafikk. Dette er med andre ord en bil du fint kan bruke som nummer 1, så lenge du er snill og holder deg unna salten. Salt er fy-fy.

Foto: Robert Bennett