Foto: Robert W. Marks
En trehjuling med hekkmotorisert V8, plass til elleve passasjerer, topphastighet på 190 og snittforbruk på 0,8 liter på mila – det er bare noen av høydepunktene ved R. Buckminster Fullers fantastiske Dymaxion fra 1933.
Tekst: Espen Skogen
R. Buckminster Fuller var litt av en type. Prisbelønt arkitekt, professor, forfatter og oppfinner. Han har fått en familie av molekyler (fullerener) oppkalt etter seg, og han er berømt for å ha utviklet såkalte geodesiske kupler, men det er ikke derfor han er interessant for oss som liker biler. Han oppfant nemlig også fremtidens bil, som han kalte Dymaxion. Skjønt, Fullers moderne bil ble aldri noe av – ut over noen få prototyper.
Foto: Robert W. Marks
Dymaxion ble designet i 1933, skulle klare 0,8 liter på mila (revolusjonerende i 1933!) og hadde plass til elleve passasjerer. Fuller mente også topphastigheten skulle være 190 kilometer i timen – selv om prototypene aldri klarte mer enn 140. Bilen hadde tre hjul, to foran og ett bak – og man styrte med det bakerste. Karosseriet var dråpeformet for lavest mulig luftmotstand, og bilen ble drevet av en hekkmontert V8-er hentet fra Ford.
Foto: Robert W. Marks
Dessverre var den første prototypen involvert i et alvorlig krasj da Fuller skulle presentere den på verdensutstillingen i Chicago i 1933 – føreren døde og to passasjerer ble skadd, og investorene trakk seg umiddelbart fra prosjektet. Av de tre prototypene som ble bygget finnes kun én fortsatt, i tillegg til en replika bygget av en av Fullers studenter i 2010. Den eneste overlevende bilen står i dag på National Automobile Museum i Reno, Nevada.
Mer om Dymaxion:
