Foto: Halil Tirit

Denne Sovjet-modellen falt i skyggen av storselgeren Lada på 70-tallet. Da Moskvitch 408 ble lansert i 1964, var den allerede en utdatert konstruksjon. Og siden oppfølgeren 412 / 1500 så klin lik ut, var det svært få som fikk med seg at dette var en langt bedre og mer moderne bil.

Foto: Halil Tirit

Moskvitch har vært et viktig merke for Norge siden før frislippet i 1960. De første modellene vi fikk til Norge, var blåkopier av førkrigs-Opel Kadett i form av Moskvitch 401 på midten av 50-tallet. Først i 1956 kom Moskovittenes første egenproduserte modell, 402. Dette var en særdeles trivelig farkost som for alvor satte Sovjet-biler på Norgeskartet.

Foto: Pressebilde, Moskvitch

Før frislippet i 1960 var det østblokk-biler og Volvoer (som følge av Volvo-avtalen på slutten av femtitallet) som var tilgjengelig på markedet. Sånn sett er det ikke rart at Moskvitch solgte bra. Men 402 (og senere oppdateringen 407) var såpass vellykket som modell at den solgte bra også etter frislippet.

På midten av sekstitallet kom Moskvitch 408, med samme skall som det du ser på bildene. Dessverre var det lite nytt under overflaten og bilen ble kraftig utkonkurrert fra første stund. Kampen om budsjett-kundene ble tapt mot Skoda, som solgte svært bra med sin hekkmotoriserte 1000MB.

Med en slik nøktern holdning til egne produkter, er det vel ikke rart suksessen uteble her til lands… Foto: Faksimile, norsk Moskvitch-reklame fra 70-tallet

Da den noe sprekere 412 ble introdusert i 1968, hadde salget mer eller mindre dødd ut. Litt synd, siden 412-modellen rettet på mange av tingene som 408-kritikere klaget over. Den ble krasjtestet på lik linje med vestlige modeller, hadde en haug sikkerhetsutstyr som standard og kunne matche prestasjonene til de fleste konkurrenter takket være en sterk 1,5-liters motor på 80 hester.

Foto: Halil Tirit

Foto: Halil Tirit

Bilen du ser på bildene er en videreføring av 412-modellen, som også ble kalt 1500 på eksportmarkedene. Dette var litt det samme som Lada gjorde med sin 2103, som ble videreført i form av 2106. Den største og mest gjenkjennbare forskjellen for begge modeller, er innførselen av nakkestøtter på setene. Små kosmetiske endringer utvendig finnes også.

Foto: Halil Tirit

Siden de fleste Lada- og Moskvitch-eksemplarene vi hadde her til lands i god stand ble kjøpt opp og tatt med tilbake til Sovjet på 80-tallet, er det svært få av disse på norske veier i dag. Den gule sjarmbomben på bildene kom til Norge fra Latvia i 2010 som et stykke arvegods og venter i dag på en ny entusiastisk eier.

Foto: Pressebilde, Moskvitch