Foto: Reidar Haugen
Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men av en eller annen grunn er jeg svak for innstegsmodeller. Gjerne den aller minste og rimeligste i hele merkets modellsortiment. De utstråler en ærlighet, en «ta meg slik jeg er»-følelse som gjør at jeg liker de enda bedre. Denne Kadetten fra 1972 er en sånn bil.
Foto: Reidar Haugen
Etter det jeg kan se, har den vinyltak og ettermontert rattrekk – og that’s it. Ellers er dette strengt tatt et minimum av hva en kunne forvente seg av en bil i 1972. Og er ikke det egentlig helt supert?
På slutten av sekstitallet var det helt normalt å spille gitar og synge ute i naturen, selv om dama ikke var interessert i å høre på i det hele tatt. Foto: Opel
For på 70-tallet kunne ting gå litt over styr. De fleste hadde begynt å tilby ekstrautstyr som kundene kunne legge igjen masse penger ved å velge som tilvalg hos forhandleren. Som vi alle vet, påvirker dette ettermarkedsverdien noe voldsomt: Har den det rette utstyret?
Bortsett fra hvis bilen er over tredve år gammel. Da er det bare en ting som betyr noe: Er den godt tatt vare på? Og det er denne Kadetten. Bildene taler vel for seg selv.
Foto: Reidar Haugen
Det står ikke nevnt med et ord i annonsen, men her ser du hvor bilen har levd sine siste år: På en tørr låve. Foto: Reidar Haugen
Et svært velholdt interiør. Ikke overraskende, med tanke på bilens kilometerstand – bare 76 000. Foto: Reidar Haugen
Her til lands ble Kadett B svært populær, med 3 712 solgte eksemplarer allerede i det første hele salgsåret 1966. Tre år senere hadde dette tallet vokst til 5978 eksemplarer – kun slått av Cortina MK2 og Bobla. Forden måtte faktisk se seg slått året etter, da Kadett rykket opp på andreplass – fortsatt under Bobla, men over den nye folkefavoritten Volvo 144. Alt i alt ble det solgt over 33 000 eksemplarer av Kadett B, like mange som Volvo Amazon..!
Dette eksemplaret ble kjøpt ny av ei dame i Bagn i 1972, og har hatt samme kvinnelige eier fra 1975 til 2014. Bare tenk på det – nesten førti år bak rattet på en og samme bil. Du skjønner derfor at dette ikke bare var et framkomstmiddel, den var et familiemedlem. Slikt gjør meg helt varm i hjerterota.
Jeg håper bare at noen der ute kjøper den og tar like godt vare på den i førti år til. Slike små, ærlige hverdagsbiler fortjener et langt og bekymringsløst liv.
Bilens hjerte – en 1,1-liter på 50 hk. Foto: Reidar Haugen
De øvrige familiemedlemmene Caravan, Kadett Coupé og ikke minst Rallye Kadetten. Sistnevnte er like sjelden i dag som rosa elefanter, noe den treffende nok er avbildet med i dette katalogbildet fra slutten av sekstitallet. Foto: Opel
